Klimaet vårt endrer seg hele tiden, og vi blir stadig nødt
til å tilpasse oss etter disse endringene. Dagens forbrukersamfunn kan ikke
forsette slik som nå, jordkloden vår har praktisk talt feber, og det er det
bare vi som kan gjøre noe med. Global oppvarming er allerede for godt i gang. Hvordan kan en
gjennomsnittlig familie bidra med å hjelpe jordkloden vår?
Kildesortering
& pante flasker: Siden 1970
-tallet har avfallsmengden i Norge fordobblet seg. Forsetter vi som nå, vil
avfallsmengden doble seg enda en gang innen år 2030. I tillegg bruker vi stadig
mer naturressurser for å produsere alle produktene, og forbruket av drivstoff
og energi øker i forbindelse med transport og produksjon av varene. Vi slipper
derfor ut mer farlige stoffer, og drivhusgasser. Hva skjer egentlig når vi
kildesorterer, og hvordan hjelper det?
Når vi kildesorterer så sorterer vi avfallet vårt og samler
de forskjellige avfallstypene hver for seg for eksempel plast, glass, metall og
drikkekartonger. På grunn av dette kan vi samle inn og sende avfallstypene
tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. Vi
holder da avfallet i et slags kretsløp, og reduserer behovet for å hente ut nye
naturressurser hele tiden. I tillegg kan pant av flasker og bokser bli brukt
til produksjon av nye varer.
Kollektivt
transport: I Norge er over 3 millioner biler regisert, mens på 1912 tallet
var kun 500 biler regisert. Tallet øker stadig, noe som i bunn og grunn er
unødvendig når vi har alt av tog, buss, og tbane å benytte oss av. Det er også mulig å bruke beina eller sykkelen som et alternativ for bil.
Strøm: Et
enkelt tiltak som å dra ut kontakten når den ikke er i bruk, eller skru av
lyset når man forlater et rom, sparer miljøet. Man kan også la vær å ha TV’en
på standby, og bruke sparepærer. Dersom alle husstander i Norge hadde erstattet
5 vanlige glødepærer med sparepærer ville det spart miljøet for 267 000 tonn
CO2.
Klær: Klær
er noe alle har bruk for. Selvfølgelig kan man kjøpe nye klær så fort man går
lei av de man allerede har, og så fort det går et hull i buksa, men er dette det rette
for miljøet? Det tror jeg ingen hadde svart ja på. Har man klær som ikke passer
lengre, kan man istedenfor å kaste dem, gi de bort til noen i familien, eller
gi de til bruktbutikker, som for eksempel fretex. Man kan også arrangere
«byttekvelder» der man tar med seg masse klær man ikke lengre bruker, og heller
bytter de med venner. Ved å heller gi bort klær enn å kaste dem, sparer man
naturressurser og reduserer skaden miljøet får ved å kaste klær som vanlig
søppel.
Vann forbruk: Å
invistere i en sparedusj kan ikke være en dårlig ide. Det har seg slik at om
alle husstander i Norge hadde installert en sparedusj ville det ha spart
miljøet for 750 000 tonn CO2. Det er heller ikke nøvendig å la vannet i vasken renne unødvendig når man blant annet pusser tennene.Fly transport: Å fly mindre har sine fordeler. Det sparer nemlig miljøet med 12 tonn mindre utslipp. Dersom halvparten av den norske befolkningen hadde droppet en sydentur, hadde det spart 4,3 millioner tonn CO2.
Små tiltak som å slå av lyset, ta mer kollektiv transport, intallere en sparedusj og fly mindre gjør mer for miljøet enn regjeringen gjør. Selv om tiltakene er små, er det ingen grunn til å ikke gjøre dem. Det hjelper miljøet mer enn man tror!
Kilder:
-
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/11/517866.html- http://www.ung.no/miljo/2091_Vær_miljøbevisst_-_bryt_en_(u)vane.html
- http://www.nettavisen.no/3564540.html
