Røyk

Det finnes mange forskjellige varianter av røyk, blant annet røyking av tobakk, cannabis, og opium. I dette innlegget skal jeg snakke om tobakksigaretter, hvorfor folk røyker, hva det fører til og mer.

De fleste i dag vet allerede hva røyk er, og hva det inneholder. Snus, og sigaretter inneholder nikotin som er et middel som er ekstremt avhengighetsskapende. Det er til og med bevist at det skaper mer avhengighet enn hva heroin, og kokain gjør. Halvparten av de som er fast røykere dør. Nærmere bestemt så dør 5100 mennesker av røyk i Norge årlig. Til tross for dette er sigaretter like lett å få tak i som melk, for en som er 18år eller eldre. Et farlig antall mennesker røyker i dag, uansett hvilke helsekonsekvenser det kan medbringe.

Hvorfor røyker folk?

Som sagt, er nikotin et svært avhengighetsskapende stoff, som gjør det vanskelig å slutte å røyke når man først har begynt. Likevel finnes det mange andre grunner til hvorfor folk begynner å røyke. Den eldre generasjonen er de som for det meste røyker i dag, nettopp fordi de ikke visste hvor farlig det var på den tiden, og har blitt ekstremt avhengige. De som røyker forteller at de opplever bedre humør, og økt yteevne som også kan være en forklaring på hvorfor folk røyker. De kan også ha blitt utsatt for et gruppepress, som har fått dem til å starte med røyk. Deperasjoner har også noe å si her.

Vannpipe er et alternativ for røyk for mange, fordi det blir sett på som ufarlig. Forskning viser at røyking av vannpipe er som en slags inngangsport for ungdom til vanlig tobakkrøyking. Vannpiperøyking er langt ifra ufarlig som mange tror, det er derimot minst lik helseskadelig som vanlig sigarett røyking. Det kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer.

Hva gjør tobakksrøyk med kroppen vår?

Å røyke har en stor virkning på kroppen vår, og kan fremkalle mange sykdommer. Nikotinen som finnes i sigaretter er et giftig stoff som får muskulaturen i blodårveggen til å trekke seg sammen, og blodtrykket stige. Dette fører til økt belastning på hjerte, og blodårene. På grunn av belastningen kan man ende opp med blant annet hjerteinfakt, og hjerteslag. De som har røykt i flere år, kan ende opp med å få hjerte- og karsykdom, og KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom). Det er også en rekke kreftsykdommer man kan få, blant annet spiserørskreft, lungekreft, livmorshalskreft, og nyrekreft. Ifølge en stor, europeisk studie kunne 4300 krefttilfeller i Norge vært unngått dersom tobakk ikke eksiterte.

Må man få lungekreft dersom man røyker?

Røyker man er det en stor risiko for å få lungekreft. Det har seg slik at de som har vært røykere eller er, har rundt 85% av skylden for årsaken til tilfelle innenfor lungekreft. Det er ikke slik at alle som røyker må få lungekreft, gladelig.

Kan man få lungekreft uten at man røyker?

Mange anser å ikke røyke er det sikreste kortet for
å unngå lungekreft, men en kartlegging av 546 lungekreftopererte mennesker i Oslo i tidsperioden 2006 og frem til nå viser at 9,9% av kvinnene som var en del av studien aldri hadde røyket. En færre gruppe ikke-røykere menn kan også få lungekreft. Lungekreft er en av de vanligste kreftrelaterte dødsårsakene hos begge kjønn. Man må altså ikke være en tobakkrøyker for å få lungekreft, men en av grunnene til at mennesker som ikke røyker får lungekreft, er fordi de er passive røykere.

Å starte med tobakksrøyking er aldri en smart avgjørelse. Det er mange som sikkert tenker at de bare skal prøve en gang for eksempel på fest, men så ender de opp med å bli avhengig, og ikke klarer å slutte. Det kan være begynnelsen på veien inn til narkotika verden. Dersom man ønsker å slutte finnes det mange muligheter, blant annet å oppsøke legen, applikasjoner, eller nettsider. Tenk på helsen, den er noe av det viktigste vi har.



Kilder:

• https://kreftforeningen.no/forebygging/royk-og-snus/
• https://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/KOLS---Kronisk-obstruktiv-lungesykdom/Generelt.aspx
• https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Royking-og-helseskader/Fakta-om-royk.aspx

Miljøtiltak en gjennomsnittlig familie kan bidra med

Klimaet vårt endrer seg hele tiden, og vi blir stadig nødt til å tilpasse oss etter disse endringene. Dagens forbrukersamfunn kan ikke forsette slik som nå, jordkloden vår har praktisk talt feber, og det er det bare vi som kan gjøre noe med. Global oppvarming er allerede for godt i gang. Hvordan kan en gjennomsnittlig familie bidra med å hjelpe jordkloden vår?

Kildesortering & pante flasker:  Siden 1970 -tallet har avfallsmengden i Norge fordobblet seg. Forsetter vi som nå, vil avfallsmengden doble seg enda en gang innen år 2030. I tillegg bruker vi stadig mer naturressurser for å produsere alle produktene, og forbruket av drivstoff og energi øker i forbindelse med transport og produksjon av varene. Vi slipper derfor ut mer farlige stoffer, og drivhusgasser. Hva skjer egentlig når vi kildesorterer, og hvordan hjelper det?

Når vi kildesorterer så sorterer vi avfallet vårt og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg for eksempel plast, glass, metall og drikkekartonger. På grunn av dette kan vi samle inn og sende avfallstypene tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. Vi holder da avfallet i et slags kretsløp, og reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser hele tiden. I tillegg kan pant av flasker og bokser bli brukt til produksjon av nye varer.

Kollektivt transport: I Norge er over 3 millioner biler regisert, mens på 1912 tallet var kun 500 biler regisert. Tallet øker stadig, noe som i bunn og grunn er unødvendig når vi har alt av tog, buss, og tbane å benytte oss av.  Det er også mulig å bruke beina eller sykkelen som et alternativ for bil.

Strøm: Et enkelt tiltak som å dra ut kontakten når den ikke er i bruk, eller skru av lyset når man forlater et rom, sparer miljøet. Man kan også la vær å ha TV’en på standby, og bruke sparepærer. Dersom alle husstander i Norge hadde erstattet 5 vanlige glødepærer med sparepærer ville det spart miljøet for 267 000 tonn CO2.

Klær: Klær er noe alle har bruk for. Selvfølgelig kan man kjøpe nye klær så fort man går lei av de man allerede har, og så fort det går et hull i buksa, men er dette det rette for miljøet? Det tror jeg ingen hadde svart ja på. Har man klær som ikke passer lengre, kan man istedenfor å kaste dem, gi de bort til noen i familien, eller gi de til bruktbutikker, som for eksempel fretex. Man kan også arrangere «byttekvelder» der man tar med seg masse klær man ikke lengre bruker, og heller bytter de med venner. Ved å heller gi bort klær enn å kaste dem, sparer man naturressurser og reduserer skaden miljøet får ved å kaste klær som vanlig søppel.

Vann forbruk: Å invistere i en sparedusj kan ikke være en dårlig ide. Det har seg slik at om alle husstander i Norge hadde installert en sparedusj ville det ha spart miljøet for 750 000 tonn CO2. Det er heller ikke nøvendig å la vannet i vasken renne unødvendig når man blant annet pusser tennene.

Fly transport:  Å fly mindre har sine fordeler. Det sparer nemlig miljøet med 12 tonn mindre utslipp. Dersom halvparten av den norske befolkningen hadde droppet en sydentur, hadde det spart 4,3 millioner tonn CO2.

Små tiltak som å slå av lyset, ta mer kollektiv transport, intallere en sparedusj og fly mindre gjør mer for miljøet enn regjeringen gjør. Selv om tiltakene er små, er det ingen grunn til å ikke gjøre dem. Det hjelper miljøet mer enn man tror!

Kilder:

-          http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/11/517866.html
-          http://www.ung.no/miljo/2091_Vær_miljøbevisst_-_bryt_en_(u)vane.html
-          http://www.nettavisen.no/3564540.html

Flere gasskraftverk i Norge?

Etter at olje ble funnet for første gang i Norge i slutten av 1969 i Nordsjøen, har Norge vokst seg til å bli en av verdens største oljeprodusenter. Helt siden funnet av Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 1970 har Norge hatt store planer om å skaffe seg flere gasskraftverk, men likevel er det stor debatt i samfunnet i dag om landet skal invistere i flere eller ikke. Bare for å gjøre det klart, er et gasskraftverk et kraftverk som produserer og lager elektrisk energi ved hjelp av gasskraft.

Ulemper:

Gasskraftverk kan ha en negativ virkning på miljøet. Gasskraftverkene slipper ut store mengder CO2 som endrer klimaet vårt og forurenser det mer enn det allerede er. Dette er en av grunnene til at mennesker i dag er imot gasskraftverk, og itillegg til det er det også en av hovedgrunnene til at det er mye debatt rundt dette temaet.

Om vi skal bygge flere gasskraftverk i landet vil det øke utslippene i Norge med ca. 5,6%, på gunn av mengden CO2 som blir sluppet ut.

Den gassen som blir eksportert nå, blir dessuten brukt på en mer effektiv måte enn det den vil i et gasskraftverk. 80 % av den går til varmeformål, og ikke til produksjon av elektrisk energi som den ville gjort i et gasskraftverk. Virkninsgraden er derfor 85% når gassen blir brukt på den måten.

Selv om gasskraftverk har noen negative sider, har den også en del positive sider.

Fordeler:

Et gasskraftverk er for eksempel ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden, og man kan også plassere gasskraftverkene akkurat der man trenger krafta fordi gass kan fraktes og lagres. Selv om en av de negative sidene ved disse kraftverkene er at de slipper ut veldig mye CO2, har det seg likevel slik at de slipper ut 30% mindre CO2 enn det oljefyrte kraftverk gjør.

Gasskraftverk lager fremdeles store mengder CO2-utslipp, men det er en av de mest miljøvennlige varmekraftverkene av alle.

En annen positiv side med gasskraftverk er at om det er fullt kombinert med CO2-rensing (CO2-rensing er å fange CO2 fra for eksempel et kullkraftverk og lagre det istedet for å slippe det ut i atmosfæren) vil gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Min mening:

Personlig så synes jeg at Norge skal bygge flere gasskraftverk fordi det kan redusere CO2 utslippet. Gasskraftverk slipper ut mindre CO2 enn det for eksempel et oljefyrt kraftverk gjør. Jeg synes at vi skal gjøre det som er best for miljøet og spare miljøet mest mulig for CO2 utslipp, fordi miljøet og naturen er egentlig alt vi har.

Kilder jeg brukte var:

Wikipedia.no

Eureka 10

miljolare.no

Genteknologi

Først og fremst vil jeg starte dette innlegget med å fortelle litt om hva genteknologi er. Genteknologi betyr å endre arvestoffet i levende organismer. Man kan for eksempel endre egenskapene til en plante ved å ta ut et gen fra en plantecelle fra en art og ta genet inn i en plantecelle til en annen art. Det er både positive sider og negative sider med genteknologi, og det er derfor det er så stor debatt om det skal bli lovlig i Norge eller ikke. For øyeblikket er dette ulovlig.

Nå skal vi først ta for oss noen av de positive sidene ved genteknologi, og senere de negative sidene. Genteknologi gjør sånn at vi kan finne ut om vi er bærere av sykdomsgener. Det finnes gener som øker risioken for at du skal få en sykdom. Ikke alle er bærere av et slikt gen. Eksempler på slike gener er bryst- og tykktarmskreft. Om du hadde disse sykdommene i familien før, måtte du bare sitte og vente. I dag kan man ta en blodprøve og finne ut om du har de arvelige sykdomsgenene. Pga genteknologi lages mange kopier av sykdomsgenet slik at det kan undersøkes. På den måten får de vite om de har arvet sykdomsgenet.

En annen fordel med gentekonlogi er at forskere har klart å fremstille insulin. Isulin blir laget ved at man klipper ut isulin genet fra mennesker og setter det inn i en bakterie. Dette er til stor hjelp for diabetikere i og med at de har relativ insulinmangel eller full mangel på det.

Genteknologi blir også brukt mye i matindustrien. Da forandres DNA i dyr og planter som brukes til å lage mat.

Nå skal vi ta for oss noen av de negative sidene ved genteknologi. Når noe skal klones er det mye som kan gå galt. Bare så det er sagt, så skjer kloning ved at man tar et individs DNA, og lager en kopi som er helt lik. Feil som kan skje og har skjedd er for eksempel  dyr som blir født levende med tre og fem føtter, men som døde rett etter. Den aller første vellykkede klonen av et pattedyr, var sauen Dolly som ble født i 1997.

Det er mye debatt om det med å bruke genteknologi på mennesker, og det er det ikke uten grunn, for det er utrolig mye som kan gå galt. Om man for eksempel prøver å bestemme øyenfarge eller hårfarge på et menneske og det går galt kan det mennesket bli funksjonshemmet eller få sykdommer.

Jeg er både for og imot genteknologi. Jeg synes at det å bruke genteknologi for matindustrien, og for å lage medisiner er greit, men det å bruke genteknologi på mennesker er jeg imot. Hvorfor skal man prøve å skape det «perfekte» menneske når alle er perfekte på sin egen måte? Jeg synes at man skal la være å bruke genteknologi på mennesker med mindre det er nødvendig. (for eksempel synes jeg det med å ta gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris, sånn at hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker, er greit.)

Jeg synes ikke genteknologi på mennesker skal bli tillat i Norge, nettopp fordi det kan oppstå mange komplikasjoner og det å tukle med menneskers gener ser jeg på som unødvendig, mens genteknologi på dyr\planter kan bli lovlig. Hver og enkelt menneske er unik på sin egen måte- det blir vi ikke med hjelp av gentekonlogi.

Kilder:
Eureka10
Wikipedia
daria.no

Av Marlene